En artikkel hos Aftenposten og en samtale med faren min i helgen ang. kristendom og tro har ført til noen tanker rundt oss mennesker og hvordan vi fungerer i forhold til slike ting.
Jeg har med tiden valgt å forholde meg til hva jeg ser og erfarer i forhold til hva som er rett og galt. Hva andre mennesker mener om dette kan jeg velge å ta til etterretning, men jeg vil aldri følge noe uten å vite hvorfor jeg skal gjøre det. Skal noe forandre livssynet mitt, så trenger jeg bevis og mer til.
Kristendom og mange andre religioner er et eksempel hvor folk ser ut til å slavisk følge noe hvor andre mennesker forteller en hva som er rett og galt. F.eks. en gudstjeneste består etter min mening av tradisjonelle ritualer. Man følger et bestemt mønster hvor man synger salmer, sier de samme ordene gang på gang hver eneste gudstjeneste og avslutter med bønner om det ene og det andre før kirkeklokkene slår 3×3 og man lytter litt til pianisten før man pent løfter på rompa og rutinemessig går ut av kirken.
Hva har man egentlig ut av det?
Er det noen som lytter til dette annet enn vi mennesker selv?
Hvordan vet vi i såfall at gud lytter?
Hvorfor skal vi gjøre de samme rutinene om og om og om igjen? Skal dette få gud til å høre oss og så skal gud hjelpe oss og gi oss et bedre liv? Hvorfor kan vi ikke gjøre denne jobben selv?
Alle gudstjenester er så og si like, etter min mening. Det eneste man finner variasjon i er prekenen hvor presten skal fortelle oss hva som er rett og galt basert på prestens egen tolkning av bibelen, noe som igjen er preget av hans verdier, holdninger og hans utdannelse på hvordan man tolker bibelen som igjen er skrevet og oversatt en drøss med ganger av mennesker.
Kristendom er basert på tro. Uten tro fungerer ikke kristendommen. Uten tro blir tradisjon, rutiner og ritualer meningsløst. Man må ha en grunn til å gjøre det en gjør. Kristendom er etter min mening tidenes største markedsføringstriks.
«Gjør som jeg sier. Følg meg. Jeg har ingen bevis på at dette fungerer, men hvis du tror blindt på det jeg sier så vil det redde livet ditt og gjøre deg og dine lykkelige.»
Det er budskapet bak som er det interessante, synes jeg. Det de som opprinnelig har skrevet bibelen ville frem til.
Selv har jeg lest det nye testamentet flere ganger og det er fullt av nyttige visdomsord. Jeg er ikke i tvil om at de som har skrevet bibelen var veldig kloke mennesker. Mye av det som blir sagt vil også gjelde i nåtid. Eks. «Øyet er kroppens lampe. Om øyet ditt er klart, er det fordi kroppen er fylt av lys. 23 Men om øyet ditt er sykt, er det fordi kroppen er fylt av mørke. Er nå lyset i deg mørke, hvor dypt blir ikke da mørket!» – Matt 6, 22-23. Veldig enkelt forklart: Om det å ha en positiv holdning.
Problemet er at disse smarte budskapene forsvinner siden mennesker har en tendens til å ta noe som er godt og surre det til ved å drukne det i rutiner, regler og prinsipper i stedet for å videreføre det opprinnelige budskapet fra disse kloke mennene som Matteus, Paulus osv.
Hva er så budskapet i bibelen? Det samme som alle oppegående mennesker vil påstå å si: Vær snill. Ikke stjel eller drep. Bry deg om medmenneskene dine ved å vise medfølelse. Pass på deg selv slik at du er sunn og frisk fysisk og psykisk. Det handler om at det lønner seg å leve et godt liv og at veien til et godt liv starter ved å ha det godt med seg selv. For å ha det godt med seg selv må man ta valg som bidrar til å bedre ens egen livssituasjon og dermed påvirke ens egne omstendigheter til det bedre. Grensesetting, tydelighet ved kommunikasjon og ved å gi der det å gi av seg selv gir avkastning for en selv og andre.
Dette er ikke noe nytt. Folk flest vet hva det innebærer å f.eks. drepe eller stjele. Man vet at det ikke fører noe godt med seg for noen inkl. seg selv.
Hva er så greia? Hvis vi vet dette, hvorfor skal vi da ha noen som trør det opp i trynet på oss med en snever og trangsynt holdning om at dette er den eneste veien? Hvordan hjelper det oss, vi som alt har de rette holdningene?
For min del, ikke en damn shit. Det er vel og grunnen til at jeg ikke går i kirken. Det gir meg overhodet ingenting annet enn fnatt!
Man finner det samme skrålet overalt i samfunnet. Ikke bare i religion. Overalt er det noen som har svaret på et eller annet. Kjøp Haralds Mirakeldrikk og tåa di blir bra! Apple-fanatikere osv. Verden er full av markedsføring og mennesker som påstår de har funnet veien til lykke og som skriker høylytt om det. Jeg tror det at de som virkelig har funnet lykken ikke har noe behov for å skrike om det.
Jeg tror heller ikke det er mulig å være konstant lykkelig. Livet består av opp- og nedturer. Det er bare å venne seg til disse. «Konstant solskinn fører til ørken». Uten nedturene får man heller ikke oppturer og det handler kanskje om å vite nok til å være fornøyd med det en har. Livet vil aldri bli perfekt.
Og hva som gjør en lykkelig er det ingen andre enn en selv som vet, så kanskje en heller bør lære seg til å lytte til seg selv enn å konstant høre på andre?
«Life is a journey, not a destination» – Emerson
“The only real valuable thing is intuition” – Albert Einstein
Skulle jeg vært kirkegjenger, så skulle det ha hatt noe mer for seg. Er det noe du mener jeg har gått glipp av, så skrik gjerne ut! 
Popularity: 42% [?]
.
.
