Pusen

I dag har jeg hatt vaskedag siden jeg har hatt fri fra jobben. Starta med å vaske i kjøkkenbenken under oppvaskkummen – det er der søpla og vaskemidlene står. Fikk rydda bort og kasta en del og gjort om litt der. Ble også mye reinere . Har vaska alle bord, benken, oppvaskkummen og komfyren. Har også vasket gulvet på kjøkkenet, stua og gangen. Håper jeg får tatt gulvene på datarommet og badet før jeg legger meg. Har tatt av senga, så må legge på reint der før jeg legger meg. Er lenge siden jeg har gjort reint noe særlig siden jeg har vært helt kjørt i det siste pga. jobben og kanskje litt andre ting…

I går bestilte jeg masse til såpelaging. Nye lukter og farger. Denne såpelaginga har på en måte gitt meg ny glød. Jeg bestilte også en del til Tina i går. Greenies, oksepeniser og noe oksepinner med forskjellige smaker.

Jeg var også hos tannlegen i går. Null hull – som vanlig

Det slår forresten aldri feil at når jeg har en fridag, så SNØR det!! Grrr! Jeg hadde tenkt jeg skulle gå en litt lenger tur med Tina i dag, men det kunne jeg bare glemme.

Dette her er min første egenproduserte såpe. Den har eplelukt. Har blitt litt påvirka av alle andre dagbokskrivere som skriver om Panduro. Fant ut at såpe kanskje var noe for meg. Blir spennende å prøve det ut litt mer. Den her har ikke fått riktig konsistens ennå heller. Fargen har blitt lysere og ser mer kremaktig ut enn den var til å begynne med. Håper den bare ikke blir steinhard da . Hvis det blir vellykket så har jeg lyst til å prøve med andre lukter og farger etterhvert. Kanskje jeg prøver meg på såpestykker også. Det er kanskje fine gaver også det her. (Bildet er tatt med mobilen, så derfor er det litt grumsete).

En dag denne uka drømte jeg noe rart. Husker ikke hvilken dag det var og jeg har ikke orket pc i det siste så jeg skriver ned det jeg husker fra drømmen.

Jeg drømte at jeg var sammen med søstra mi. Hun hadde fått beskjed at hun mest sannsynlig bare levde ut dagen. Aner ikke hva som feilet henne. Jeg følte sinne og masse frustrasjon. Det nærmet seg kvelden og leggetid. Jeg ble bare mer og mer sint og redd. Men i det sinnet ble sterkere så ble døden til Kenneth tatt med i sinnet også og det at Melody flyttet til Nederland blandet seg inn. Jeg var livredd for å miste søstra mi. Det går ikke an å beskrive uroligheten jeg følte. Men jeg tror også at kreften til Aud (nestsjefen min) var med i det sinnet. For det var 4 personer denne drømmen handlet om.

Men det at Melody flyttet til Nederland er jo ikke noe jeg er sint for i det virkelige liv. Det kom bare som et sjokk når hun fortalte alt, men det har aldri vært noe jeg har vært sint for. Så at jeg var sint for det i drømmen skjønner jeg ikke. Men Kenneth sin død er noe jeg har vært mye sint og frustrert over. Jeg tenker på Kenneth hver eneste dag!

Jeg har forresten fått mye bedre kontakt med søstra mi nå. Nå er det foreldrene mine jeg ikke orker kontakt med. Søstra mi har også forandret seg litt ovenfor meg, så det går an å prate med henne og hun ringer også meg innimellom. Jeg ringer henne flere ganger i uka nå. Jeg trenger noen å prate med hvis ikke blir jeg helt rar, så det er godt å kunne ringe henne. Jeg har kontakt med foreldra mine ca 1 gang i uka eller 1 gang hver andre uke. Det er bare pappa som ringer meg og mamma ringer ikke lenger. Hun tar heller ikke telefonen når jeg ringer dit. Jeg orker ikke å ringe til dem. Orker ikke å gå inn på detaljer.

Vi skal til 1-års kontroll med Tina neste helg. Da skal hun få vaksine og diverse sånt. Føler at vi ikke gjør noe annet enn å gå til legen med henne.

Vi skulle egentlig vært hos hundehomeopaten i går, men hun var blitt syk. Så vi skal dit til uka i stedet.

Er vanskelig å få tak i tyggesnacks som Tina tåler her. Hun skal ikke ha svin og de har omtrent bare svin på dyrebutikkene her i området. Fikk tak i noe av struts på Kløfta, men det selger dem selvfølgelig ikke her.

Tina var litt redd på nyttårsaften. Den første raketten hun hørte små boffa hun til. Seinere på kvelden begynte hun å skjelve og oppføre seg rart. Hun ville ikke spise eller noe. Vi gjorde ikke noe ut av det og lata som ingen ting. Vi så på film utpå kvelden og hadde på høy lyd. Da slutta hun å bry seg og la seg til å sove. Etter det brydde hun seg ikke om rakettene. Men det er rart hun reagerte i det hele tatt. Vi har vært på skytterbane og der ensa hun ikke skudd i det hele tatt. Men i tordenvær så reagerer hun helt likt som på rakettene…

Det er noe som skremmer meg… Jeg er plutselig ikke så imot det å få barn. Jeg som alltid har hata barn. Hva skjer med meg?? Lurer på om jeg blir påvirka av ting rundt meg. Er om barn overalt føler jeg. Veldig skremmende dette her. Og så føles det veldig rart å tenke det her.

I natt har jeg sittet og redigert på Moonpus. Klokka hadde plutselig beveget seg hele 4 timer før jeg så på klokka. Nå har jeg døgna også. Kanskje på tide å finne senga .

Jeg fikk vite like føre jul at det bare var hodet til Kenneth som var intakt når han ble funnet. Lene (samboeren hans) har fått store problemer med familien hans etter at Kenneth døde. Dagen etter begravelsen troppa dem opp med kamera og tok bilder av lageret hvor de hadde møbler de ikke hadde plass til der de leide mens de venta på at huset skulle bli ferdig bygget. Begge parter har advokater. Lene er også nødt til å skaffe seg hemmelig nr og hemmelig adresse. Hun får all skylda for at Kenneth tok livet av seg. Det er helt sykt!

I løpet av jula har jeg hatt så mye jeg har følt for å skrive om, men jeg har ikke hatt tilgang til internett. Og nå har jeg selvfølgelig ikke skrivelyst i det hele tatt.

Mora til Øystein har fått seg ny hund. Blanding av engelsk setter og golden retriver – Tiril. Jeg synes ikke noe om det i det hele tatt. Hun tar seg jo ikke av dyra hun skaffer seg. Hun skaffer seg dem bare fordi det er “kult” og noe hun har lyst på der og da. Hun har vannskjøttet mange hunder og andre dyr opp igjennom tida. Hun har fortsatt igjen en gammel hund som er blind pga sukkersyke og hun gir den feil mat. Den hunden som var både blind og døv døde av for 2 måneder siden. Hun har alltid sagt at hun har så hundetekke. Men det synes ikke jeg. Når hun var her i går kveld så var Tina litt ivrig fordi hun hadde med den nye valpen hit. Hun klarte ikke å håndtere Tina i det hele tatt. Hun “dytta” Tina på gulvet fra fanget sitt når hun satt i stolen sånn at Tina havna på ryggraden sin. Og hun små hylte flere ganger når Tina prøvde å få oppmerksomhet. Må bare si det, men jeg har sinnssykt mye sinne aggresjon ovenfor mora til Øystein om dagen. Det renner nesten over for meg mange ganger. Prøver å ikke være så negativ om henne til Øystein for han liker det ikke. Prøver også å skjerpe meg på det ovenfor søskna hans også, men det er ikke så lett. Jeg føler veldig for å ha noen å prate med om dette… noen som forstår…

Jeg føler at jeg må ta et oppgjør til med faren min, men har ikke klart å gjøre det ennå. Følte veldig for det når vi var der i jula, men jeg klarte det bare ikke. Han har nemlig en tendens til alltid å hakke på måten jeg sitter i stolen, måten jeg sier ting på, måten jeg bøyer knærne for å ta opp noe fra gulvet for å nevne noen eksempler. Det er slitsomt! Jeg har begynt å ta igjen med han og svare han så det svir. Så det ble litt utrivelig den siste dagen vi var der… Jeg tok han gang på gang, men han skjønner det ikke og jeg merker at han blir litt lei seg. Han holder på sånn med søstra mi og mora mi hele tida. Jeg skjønner ikke at dem orker! Jeg får nok etter bare noen timer.