Pusen

Jeg må si jeg er litt stolt av meg sjøl! Jeg stod opp og tok med meg Tina ut på en liten joggetur kl 0700 i dag! Jeg har til og med fri i dag. Jeg har ikke form eller kondis overhodet! Jeg gikk raskt og jogga om hverandre. Merka at jeg klarte å jogge lengre og lengre for hver gang jeg jogga. Men om dette er noe jeg klarer å fortsette med er en annen ting. Tror aldri jeg har vært på joggetur “aleine” før heller… Har bare jogga i gymtimene på skolen eller med Øystein før.

På jobben i dag hadde jeg ei oppegående eldre dame i kassa. Ikke sånn veldig skikkelig olding, men rundt 70 år eller noe. Hun sa at jeg så så godt ut og tok meg i hånda. Takk, sa jeg. Hun smilte masse og sa at det var godt å se meg. Så sa hun at jeg gleda meg vel. Til hva da, sa jeg. Hun så rart og uforstående på meg. Til babyen, sa hun. Husker ikke helt hva jeg svarte, men jeg sa i alle fall at det ikke var tilfelle. Er du ikke gravid, sa hun. Nei, sa jeg. Hun ble rar og unnskyldte seg og gikk.

Hva er det med meg? Ser jeg SÅ gravid ut??? Jeg har en annen kunde som er litt skrudd i hodet som absolutt mener at jeg er gravid samme hvor mye jeg sier at jeg ikke er det. Heldigvis en stund siden hun har sagt noe nå. Men hun dama her er jo oppegående. Det er litt sårendes å høre sånt. Føler meg liksom ikke så veldig bra og fin etter å ha hørt noe sånt. Føler meg egentlig litt satt ut etter noe sånt. Når jeg sitter på stolene i skranken på jobben så blir det til at magen min blir presset en del sammen og buksebeltet og sånn gjør jo at det buler litt ut, men hallo?? man sier ikke sånt vel?

Det verste er at jeg nå begynner å føle meg gravid etter dette her…

Vi hadde personalmøte på jobben forrige mandag. Rådgiveren spurte om hva som gjør at vi spør kundene om de er interessert i å høre hva Postbanken kan tilby osv. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle si. Jeg svarte miljøet på jobben. Sjefen min ble veldig rar da og spurte hva jeg mente. Jeg sa da at hvis det er veldig negativt på jobben så blir det ikke til at man spør. Rådgiveren ville ikke gå mer inn på dette der for utgreing av dette hadde ikke noe å gjøre på møtet. Jeg er visst innkalt til et møte med sjefen min i morra. Tror det er sånn medarbeidersamtale og jeg veit at dette blir tatt opp der. Jeg mener jo ikke at det er negativt på jobben hele tida. Men jeg føler at vi har mista litt av samholdet siden 2 faste er sykmeldte (er kun 1 fast igjen på jobben) og det nå går Addecco vikarer ut og inn hele tida. Det blir liksom ikke det samme. I tillegg har jeg følt at rådgiveren er sånn høy på pæra ovenfor meg og andre og det gjør det heller ikke noe trivelig, men han har skjerpet seg etter at jeg sa dette på møtet. Bare det å smile og være glade og positive gjør at det er bedre å være på jobben. Aner ikke helt hva jeg skal si til sjefen min i morra, men… Han tror sikkert det er veldig alvorlig i forhold til det det er. Jeg gruer meg!

I dag dro vi ut i skogen og trente sporsøk med Tina. Når vi trener søk har hun sele på seg og en lang line. Hun skulle finne meg og Øystein annenhver gang. Da hun skulle finne meg siste gangen var hun så sliten at hun mista sporet. Men hun fant meg da til slutt. Siden hun var så sliten så var det nok søk og vi tusla tilbake til bilen. Tror vi susa rundt i skogen i over 1 time. Hun fløy rundt og løp etter pinner og sånt til å begynne med før vi fant ut at vi skulle drive med sporsøk. Tina og vi synes det er artig å drive med søk så vi har lyst til å fortsette med det. Vi hadde en dag med sporsøk på valpekurset vi gikk og det var der vi lærte det. Men vi må få tak i walkie-talkie, sånn at det er lettere å kommunisere. Noen som veit om noen billige?

Nå har jeg forminska bildene i forrige innlegg. De ble så store at det ikke funka å legg inn et innlegg etterpå for da ble bildene borte Her er jeg med besteforeldra mine på fisketur:

På resten av bildene er jeg med besteforeldra mine på ferietur: